10.3 Diverse - Navnedager
Introduksjon
En persons navnedag er den dag som i følge almanakken er tilegnet personens fornavn.Skikken å feire navnedag oppstod i den tidlige kristne kirken, nærmest for å redusere betydningen av fødselsdagsfeiringen. Denne ble oppfattet som en hedensk og ukristen skikk. Å feire dåpsdag og navnedag ble sett på som mer heldig enn å feire den dagen man ble født inn i arvesynden.
De tidlige navnedagene var hovedsakelig knyttet til en liste over helgener og martyrer, og navnedagene ble feiret mer til deres ære enn til en særskilt person. Verken navnedagsfeiring eller fødselsdagsfeiring hadde særlig betydning i Skandinavia på denne tiden. De tidligste eksemplene på navnedagsfeiring er fra Sverige på 1600-tallet, og da helst i de øvre samfunnslag.
Til å begynne med fantes ingen standardiserte lister over navnedager, men i 1747 fikk Sverige en offisiell almanakk. To år senere ble navnedager inkludert i denne almanakken. Fra denne tiden har navnedagsfeiring vært vanlig i store deler av Sverige og Finland. I Finland oppdateres dessuten navnedagslisten jevnlig for å få med størst mulig del av befolkningen. De katolske landene feirer navnedager etter en offisiell liste fra Vatikanet, men i mange land har navnedagsfeiring aldri slått an. Hellas er blant landene hvor navnedagsfeiring er mest vanlig. I Danmark er navnedagsfeiring svært uvanlig.
I Norge ble navnedager forsøkt innført av Almanakkforlaget i 1988 da de utga en kalender med navnedager. Utover at enkelte aviser trykker dagens navn, muligens sammen med et intervju med en navneinnehaver, er markering av navnedager lite utbredt i Norge.
Kilde: Wikipedia.
