Diverse

10 Diverse

Innhold

• 10 Diverse
• 10.1 Diverse - Nyheter
• 10.2 Diverse - Været
• 10.3 Diverse - Navnedager
• 10.4 Diverse - Merkedager
• 10.5 Diverse - Helligdager
• 10.6 Diverse - Web-tjenester
• 10.7 Diverse - Bredbåndstest
• 10.8 Diverse - Verdensur
• 10.9 Diverse - Kalkulator
• 10.10 Diverse - Lånekalkulator
• 10.11 Diverse - Sparekalkulator
• 10.12 Diverse - Finans
• 10.13 Diverse - Celsius/Fahrenheit
• 10.14 Diverse - Romertall
• 10.15 Diverse - Fonetisk alfabet
• 10.16 Diverse - ASCII-tabellen
• 10.17 Diverse - Tetris

"Nyheter" inneholder nyhetsoversikter fra ledende nyhetsaktører. Hver enkelt nyhet kan åpnes ved å klikke på emnet i nyhetsoverskriften. Hold inne shift-tasten for å åpne nyheten i et nytt vindu.

Introduksjon

"Været" inneholder tabeller med værdata for en rekke norske målestasjoner. Værdata er hentet fra weather.com.

Felter i temperaturtabell

Listen under viser hvilke felter som vises i temperaturtabell (Diverse - Været).

• Sted: Angir hvilken målestasjon data er hentet fra.
• Fylke: Angir fylke for målestasjon.
• Værdata oppdatert: Angir tidspunkt værdata stammer fra.
• Nå: Angir værdata ved tidspunkt for oppdatering.
• Målt: Angir målt temperatur.
• Målt: Angir "følt" temperatur som kan avvike fra målt temperatur p.g.a. vind, regn o.s.v.
• Høy: Angir høyeste temperatur i måleperioden.
• Lav: Angir laveste temperatur i måleperioden.

Introduksjon

En persons navnedag er den dag som i følge almanakken er tilegnet personens fornavn.

Skikken å feire navnedag oppstod i den tidlige kristne kirken, nærmest for å redusere betydningen av fødselsdagsfeiringen. Denne ble oppfattet som en hedensk og ukristen skikk. Å feire dåpsdag og navnedag ble sett på som mer heldig enn å feire den dagen man ble født inn i arvesynden.

De tidlige navnedagene var hovedsakelig knyttet til en liste over helgener og martyrer, og navnedagene ble feiret mer til deres ære enn til en særskilt person. Verken navnedagsfeiring eller fødselsdagsfeiring hadde særlig betydning i Skandinavia på denne tiden. De tidligste eksemplene på navnedagsfeiring er fra Sverige på 1600-tallet, og da helst i de øvre samfunnslag.

Til å begynne med fantes ingen standardiserte lister over navnedager, men i 1747 fikk Sverige en offisiell almanakk. To år senere ble navnedager inkludert i denne almanakken. Fra denne tiden har navnedagsfeiring vært vanlig i store deler av Sverige og Finland. I Finland oppdateres dessuten navnedagslisten jevnlig for å få med størst mulig del av befolkningen. De katolske landene feirer navnedager etter en offisiell liste fra Vatikanet, men i mange land har navnedagsfeiring aldri slått an. Hellas er blant landene hvor navnedagsfeiring er mest vanlig. I Danmark er navnedagsfeiring svært uvanlig.

I Norge ble navnedager forsøkt innført av Almanakkforlaget i 1988 da de utga en kalender med navnedager. Utover at enkelte aviser trykker dagens navn, muligens sammen med et intervju med en navneinnehaver, er markering av navnedager lite utbredt i Norge.

Kilde: Wikipedia.

Antall navnedager

Vi har navnedag 363 dager i året. Datoene 1. nyttårsdag (1. januar) og 1. juledag (25. desember) har ikke tilegnet navnedager. I tillegg har ikke skuddårsdagen 29. februar navnedag tilegnet.

Søke etter navnedag

Siden Diverse - Navnedager lar deg søke etter navnedager ved å fylle inn én eller flere av bokstavene i fornavn og velge "Søk". Søkeresultatet vil vise alle navnedager som inneholder søkeuttrykket du brukte. Søkeresultatet kan valgfritt sorteres etter dato eller navn.

Navnedager i kalender

Navnedager vil vises på din private kalender hvis du ikke har fjernet dem fra Privat - Mine innstillinger.

Relaterte emner

• Privat - Min kalender
• Privat - Mine innstillinger

Introduksjon

Uttrykket merkedag hang opprinnelig sammen med måten primstaven var bygd opp på. Der var der spesielle symboler for helgendager, værmerkedager og annet av betydning for den tid.

Uttrykket brukes nå mer utvidet, nyere begivenheter er kommet til, en del gamle er nesten glemt. Ofte er begivenheten oppgitt i stedet for datoen - men like gjerne motsatt: Månelandingen, Dagen Kennedy ble skutt og Nine-eleven uttrykker nyere merkedager. Noen av de gamle merkedagene er i bruk fortsatt, slik som jul, påske, pinse, St. Hans og jevndøgnene.

Kilde: Wikipedia.

Søke etter merkedag

Siden Diverse - Merkedager lar deg søke etter merkedager basert på merkedagens navn eller betydning ved å fylle inn én eller flere av bokstaver i én av søkefeltene og velge "Søk". Søkeresultatet vil vise alle merkedager som inneholder søkeuttrykket du brukte. Søkeresultatet kan valgfritt sorteres etter dato eller navn.

Merkedager i kalender

Merkedager vil vises på din private kalender hvis du ikke har fjernet dem fra Privat - Mine innstillinger.

Relaterte emner

• Privat - Min kalender
• Privat - Mine innstillinger

Introduksjon

Denne siden inneholder oversikt over faste og bevegelige helligdager i Norge. De bevegelige helligdagene består av påske, Kristi himmelfartsdag og pinse.

Felter i liste for helligdager

Listen under viser hvilke felter som vises i listen for helligdager (Diverse - Helligdager).

• Uke: Angir ukenummer helligdagen faller på i valgt år.
• Dato: Angir dato helligdagen faller på i valgt år.
• Helligdag: Navn på helligdag.

Finne helligdager i et bestemt år

XS Office vil som standard vise helligdager for inneværende år. På siden Diverse - Helligdager kan du velge et annet år ved å velge ønsket årstall fra verktøylinjen. Her finnes snarveier for 5 år fremover og 5 år tilbake i tid.

Analysere helligdager

Listen over helligdager kan eksporteres til Excel-format via en egen Excel-knapp på verktøylinjen.

Helligdager i kalender

Helligdager vil vises på din private kalender hvis du ikke har fjernet dem fra Privat - Mine innstillinger.

Relaterte emner

• Privat - Min kalender
• Privat - Mine innstillinger

Introduksjon

Denne siden inneholder funksjoner for å gjøre oppslag i søketjenester, tjenester for tekstoversetting, firmaopplysninger m.m.

Tilgjengelige tjenester

Denne siden inneholder følgende søketjenester:

• Norsk ordbok: Søk etter norske ord på bokmål og nynorsk.
• Norsk/engelsk ordbok: Oversett fra norsk til engelsk med Webster.
• Gule Sider: Søk i Gule Sider.
• Telefonkatalogen: Søk i Telefonkatalogen.
• Enhetsregisteret: Søk etter nøkkelopplysninger i Brønnøysundregistrene.
• PureHelp: Søk etter opplysninger i bedriftskatalogen PureHelp.
• Pakkesporing: Søk etter postpakker hos Posten Norge.
• Adressesøk: Søk etter adresser hos Posten Norge.

Introduksjon

Denne siden lar deg teste nettverksytelsen mot XS Office. Dette gjøres ved at XS Office lar deg laste ned et bilde og så måle hvor lang tid det tar. Vi gjør oppmerksom på at denne metoden har mulige feilkilder, men vil gi en indikasjon på ytelsen mot XS Office.

Utføre en bredbåndstest

Bredbåndstesten utføres ved å klikke på knappen "Start test" på siden Diverse - Bredbåndstest. XS Office vil så laste ned et bilde og vise ditt resultat sammen med teoretisk ytelse for noen andre typiske tilkoblingsalternativer.

Introduksjon

Verdensuret inneholder samtidig visning av klokkeslett for 12 ulike lokasjoner. Den viser norsk tid samt elleve andre klokkeslett for ulike byer i verden. Siden inneholder både analog visning i form av en urskive med visere og digital visning i form av siffer for hvert klokkeslett.

Klokkene oppdateres hvert 15. sekund.

Detaljert visning

Hvis du velger "Detaljert visning" i verktøylinjen, får du frem følgende tilleggsinformasjon for hver by:

• GMT: Angir antall timer avvik i tid i forhold til GMT/UTC (Greenwich Mean Time)/(Coordinated Universal Time).
• Sommertid: Angir start- og sluttdato for sommertid. "(ingen)" angir at sommertid ikke benyttes på dette stedet.

Hva er UTC og GMT?

UTC er en kortform som på engelsk står for Coordinated Universal Time og angir grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land. UTC er ingen egentlig forkortelse, de to første bokstavene angir at det er snakk om en variant av universell tid (engelsk Universal Time) som forkortes UT, og den tredje bokstaven angir at det er koordinert tid (engelsk Coordinated). UTC erstatter det tidligere GMT (Greenwich Mean Time) og ligger 1 time etter norsk normaltid (2 timer etter norsk sommertid).

UTC brukes gjerne for å angi tidssoner og angir da avviket fra tiden som den angis ved nullmeridianen. UTC er dermed etterfølgeren til tidsangivelsen GMT.

UTC beregnes som en middelverdi basert på data fra flere atomur rundt om i verden. I 2003 ble det brukt data fra 260 atomur. Ingen av disse klokkene får angi tiden med mer enn 30 milliardtedels sekund feil per døgn. I Norge er det Justervesenet som bidrar med måledata. Justervesenets utgave av UTC kalles formelt for UTC (JV).

Relaterte emner

• Admin - Dato og tid

Introduksjon

Kalkulatoren i XS Office er en matematisk kalkulator med vanlige regnefunksjoner. Den støtter bruk av det numeriske tastaturet til høyre på tastaturet for hurtige kalkulasjoner. Den støtter også vanlige minnefunksjoner for kalkulatorer.

Støttede matematiske funksjoner i kalkulatoren

• Addisjon: Utføres med pluss-tasten.
• Subtraksjon: Utføres med minus-tasten.
• Multiplikasjon: Utføres med stjerne-tasten.
• Divisjon: Utføres med skråstrek-tasten.
• Kvadratrot: Utføres med tasten merket "sqrt" (square root).
• Prosentregning: Utføres med prosent-tasten.
• 1 dividert på verdi: Utføres med tasten merket "1/x".
• Invertering av fortegn: Utføres med tasten merket "+/-".

Minnefunksjoner i kalkulatoren

• MC (Memory Clear): Tømmer verdi i minnet (setter verdi lik null).
• MR (Memory Recall): Henter verdi fra minne til display.
• MS (Memory Store): Lagrer verdi i display i kalkulatorens minne.
• M+ (Memory Plus): Adderer (summerer) verdi i minne og verdi i display og lagrer summen i minnet. En stjerne vil vises på tasten etter at denne operasjonen er utført.

Andre funksjoner i kalkulatoren

• Display: Det brede innfyllingsfeltet øverst er feltet der inndata registreres og utdata (resultater) vises.
• CE (Cancel Entry): Tømmer verdi i display, men ikke utregnet verdi (totalresultatet).
• C (Cancel): Tømmer både verdi i display og totalresultatet.
• =: Utfører utregningen.
• Backspace: Fjerner ett siffer i inntastet verdi.

Bruk av numerisk tastatur i kalkulator

Hvis ønskelig kan det numeriske tastaturet helt til høyre på et standard tastatur benyttes for effektiv innlegging av tall. Med dette kan tall tastes inn og funksjoner benyttes uten at display-feltet har fokus.

For å benytte numerisk tastatur må avkrysningsboksen "Bruk numerisk tastatur" under kalkulatoren aktiveres.

Introduksjon

Lånekalkulatoren i XS Office gir mulighet for å beregne månedlige terminer og totalkostnad for vanlige annuitetslån.

Inndata til lånekalkulator

• Lånebeløp: Angir beløpet som skal lånes.
• Antall års løpetid: Angir antall år lånet skal nedbetales over.
• Rentesats: Angir nominell rentesats for lånet angitt i prosent.

Utdata fra lånekalkulator

• Månedlige innbetalinger: Angir månedlig kostnad for lånet inkl. rentekostnader.
• Totalkostnad: Angir total kostnad for lånet når alle innbetalinger summeres.
• Herav renter: Angir hvor mye som totalt innbetales i rentekostnad over lånets levetid.

Introduksjon

Sparekalkulatoren i XS Office gir mulighet for å beregne oppsparte verdier basert på et startinnskudd og så månedlige sparebeløp over et gitt antall år.

Inndata til sparekalkulator

• Inngangsbeløp: Angir startinnskudd for spareavtale.
• Månedlig sparebeløp: Angir beløpet som skal spares hver måned.
• Rentesats: Angir innskuddsrente for lånet angitt i prosent p.a. (per år).
• Antall år: Angir antall år sparingen skal vare før realisering.

Utdata fra sparekalkulator

• Totalt spart: Angir oppspart beløp ved realisering.
• Innskutt beløp: Angir totalt innskutt beløp over hele perioden.
• Rentegevinst: Angir total rentegevinst over hele perioden før skatt.

Introduksjon

"Finansmarkedet" inneholder børsindekser og valutakurser.

Hovedindeks Oslo Børs

Hovedindeks Oslo Børs viser utviklingen for totalindeksen time for time fra Oslo Børs for inneværende dag.

Valutakurser

Valutakursene inneholder kursutviklingen for følgende valutaer målt opp mot norske kroner:

• Amerikanske dollar
• Euro
• Britiske pund
• Svenske kroner

Introduksjon

Om Fahrenheit

Fahrenheit er en temperaturskala som er oppkalt etter Gabriel Fahrenheit. Denne skalaen var i vanlig bruk frem til 1960-årene da land over hele verden innførte celsiusskalaen som del av en omfattende standardisering. Det brukes fremdeles mye i dagligtale i land som USA og Jamaica, selv om celsiusskalaen brukes til en viss grad også der.

På fahrenheitskalaen er frysepunktet for vann 32°F (grader fahrenheit), og kokepunktet for vann er 212°F. Det verserer ulike teorier om hvordan Fahrenheit valgte skalaens fikspunkter, og en av dem er at nullpunktet 0°F (-17,8°C) er det kaldeste man kan få ved å blande riktige mengder salt og knust is, mens 100°F (37,8°C) er like over gjennomsnittlig kroppstemperatur hos mennesker (37°C) og kan ha vært Fahrenheits egen kroppstemperatur under intense arbeidsdager.

Minus 40°F tilsvarer minus 40°C, og er det eneste punktet på temperaturskalaen som er lik hos begge.

Kilde: Wikipedia.

Om Celsius

Celsiusskalaen er den mest brukte temperaturskalaen i verden i dag, og er også i vitenskapelige sammenhenger tillatt ved siden av SI-enheten kelvin. Skalaen har navn etter den svenske vitenskapsmannen Anders Celsius (1701-44), som i hovedsak er kjent for i 1742 å ha fastsatt temperaturskalaen (°C) etter smeltepunktet og kokepunktet til vann under normalt trykk ved havflaten. Han satte kokepunktet til 0°C og smeltepunktet til 100°C. I 1747 oppkalte Carl von Linné skalaen etter Celsius og byttet samtidig om grensene, slik at smeltepunktet nå er 0°C og kokepunktet er 100°C.

I fysikken er temperaturskalaen nå definert i forhold til det absolutte nullpunktet, der all termisk aktivitet er opphørt og alt som fins av uro er de små feilene i krystallstruktur som kan oppstå under frysing. Enheten på temperaturskalaen er kelvin (K). Størrelsen av trinnene på skalaen er den samme som Celsius brukte – dvs. 1/100 av avstanden mellom smeltepunktet og kokepunktet til vann – men nullpunktet er definert som fraværet av termisk aktivitet, som inntreffer ved -273,15°C eller 0 K. Smeltepunktet for vann er dermed +273,15 K, og kokepunktet er +373,15 K.

Kilde: Wikipedia.

Omregning mellom Celsius og Fahrenheit

"Celsius/Fahrenheit" i XS Office lar deg regne om temperaturer mellom Celsius og Fahrenheit. Du angir den verdien du vil regne om og trykker på knappen "Beregn".

Inndata til C/F-omregneren

• Temperatur i °C/°F: Angir temperaturen som skal omregnes.

Utdata fra C/F-omregneren

• Temperatur i °F/°C: Angir den tilsvarende temperaturen i det andre systemet.

Introduksjon

Romertall er et tallsystem som stammer fra etruskerne, og som ble adoptert og videreført av romerne. Tallsystemet har også dannet grunnlaget for flere latinske bokstaver. Tallsystemet er eldre enn det romerske alfabet.

Tallsystemet blir dannet ved hjelp av følgende sifre (i det "lille romerske systemet" fra middelalderen), med tilhørende verdier:

• I = 1
• V = 5
• X = 10
• L = 50
• C = 100
• D = 500
• M = 1000

Kilde: Wikipedia.

Omregning mellom romertall og desimale tall

"Romertall" i XS Office lar deg regne om mellom romertall og vanlige desimale tall. Du angir den verdien du vil regne om og trykker på knappen "Beregn". Systemet vil selv finne ut om du prøver å regne fra eller til romertall. Romertallene kan kun inneholde bokstavene I, V, X, L, C, D og M.

Inndata til romertall-omregneren

• Skriv inn tall (desimalt tall eller romertall): Angir hvilket tall (romertall eller desimalt) som skal omregnes.

Utdata fra romertall-omregneren

• Svar: Angir den beregnede verdien (desimalt eller romertall).

Introduksjon

Fonetisk alfabet finnes i mange språkutgaver. De fleste språk har sitt eget nasjonale fonetiske alfabet, som gjerne står oppslått i telefonkiosker eller telefonkataloger. Noen nasjonale fonetiske alfabet er så innarbeidet at de også brukes til daglig, for eksempel innen forsvaret, ved lesing av vanskelige ord på telefon eller radio, eller for eksempel på bingo.

For å samkjøre verdens land anbefaler Den internasjonale teleunionen (ITU), Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) og andre organisasjoner at det såkalte "Natos fonetiske alfabet" benyttes. I virkeligheten har ITU og ICAO utarbeidet to praktisk talt like fonetiske alfabeter som senere er tatt i bruk av bl.a. Nato og en rekke andre instanser.

Kilde: Wikipedia.

Det Fonetiske alfabetet i XS Office

XS Office har en egen funksjon (Diverse - Fonetisk alfabet) som lister opp hele alfabetet, komma og punktum samt tallene 0 - 9 i det fonetiske alfabetet.

Introduksjon

ASCII (American Standard Code for Information Interchange) er et tegnsett, det vil si en standard for utveksling av tekst mellom datamaskiner. ASCII benytter 7 bit til koder, noe som tillater koding av 128 mulige verdier. 95 av disse er tilordnet store og små bokstaver i det engelske alfabetet (A-Z), tallene 0-9 og en del andre vanlig forekommende tegn. De øvrige er diverse spesialkoder for regulering av flyt, linjeskift og annet. ASCII er nå i ferd med å bli erstattet av Unicode, et tegnsett som har plass til over en million tegn. ASCII-koden ble innført i 1963 etter at det ble behov for mer utveksling av data mellom de forskjellige stormaskinene som eksisterte på den tiden. Før dette hadde gjerne hver maskin sin egen unike kodetabell, noe som ikke var særlig praktisk.

American National Standards Institute (ANSI) har gitt navn til flere 8-bits tegnsett for datasystemer som baserer seg på ASCII-tegnsettet. 8-bits ASCII må blant annet til for å representere de særnorske tegnene æ, ø, å.

Kilde: Wikipedia.

ASCII-tabellen i XS Office

XS Office har en egen funksjon (Diverse - ASCII-tabellen) som lister opp standard ASCII-tabell (7 bits, 0-127) samt utvidet ASCII (8 bit, 128-255). I tillegg har XS Office en forklaring til de 32 første tegnene i ASCII (kontrollkodene).

Introduksjon

Tetris er et av de mest populære dataspillene noensinne. Spillet ble oppfunnet i 1985 av den russiske matematikeren Aleksei Pajitnov, som da arbeidet ved Vitenskapsakademiet i Moskva. Spillet går ut på å stable "byggeklosser" oppå hverandre slik at de danner fullstendige rekker.

"Byggeklossene" i Tetris er tetrominoer, dvs. geometriske figurer som er satt sammen av fire kvadrater som henger sammen langs en eller flere av sidene, herav navnet Tetris. Det finnes sju slike figurer. Pajitnov skal ha funnet inspirasjon i en eske med pentominoer, som er et populær spill innen rekreasjonsmatematikk.

Det har vært en kaskade av spørsmål knyttet til opphavsretten til dette spillet. Pajitnov lagde Tetris opprinnelig for datamaskinen Elektronica 60, og i løpet av kort tid dukket det opp Tetris-kloner for de fleste plattformer, blant annet for PC og Game Boy. Rettighetene til spillet har vært solgt og videresolgt flere ganger, uten at dette har vært avklart med skaperen av spillet. Til tross for den enorme populariteten, har Pajitnov selv tjent svært lite penger på salget av spillet.

Kilde: Wikipedia.

Tetris i XS Office

XS Office har sin egen versjon av spillet Tetris (Diverse - Tetris). Spillet er Java-basert og krever Java-plugin installert i webleseren for å fungere. Det kan det hende du får opp en sertifikat-advarsel fra Java-pluginet når spillet starter.

Spillet startes automatisk når du går til siden Diverse - Tetris. For å kunne bevege brikkene må du aktivere spillruten ved å klikke to ganger på venstre musetast inne i selve spillet. Oversikt over hvilke taster som benyttes i spillet finner du til venstre for selve spillruten.